Artikler

Allen Carrs røykesluttkurs Easyway

Etter å ha kontaktet Laila Thorsen i Easyway Norge med henblikk på å få i stand et intervju eller kanskje få noen opplysninger om Allen Carrs røykesluttmetode, fikk jeg en spennende invitasjon fra henne for en stund siden. Et mulig intervju eller en reportasje for bladet Røykfritt summet rundt i hodet mitt, men jeg manglet nødvendig bakgrunnsstoff.

 Jeg hadde snakket med noen som hadde gjennomført dette opplegget med godt resultat og bestemte meg for å lese boken Endelig ikke-røyker av Allen Carr. Denne boken ble en bestselger i 2004, så jeg ble nysgjerrig på hvordan den var lagt opp, siden den var blitt så populær. Selv har jeg aldri røykt, men mente det likevel kunne være nyttig å få kjennskap til hva boken omhandler. Jeg skaffet meg den, leste den med stor interesse og skjønte at jeg som ikke-røyker likevel hadde mange ting å lære, særlig om hvordan det kan føles for en vanerøyker å prøve å bli røykfri.

Etter hvert som jeg leste fikk jeg flere og flere aha-opplevelser, og klarte – forhåpentlig – å tenke meg inn i noen av røykernes situasjoner. Endelig ikke-røker var skrevet på en veldig grei måte – uten vanskelige ord, og budskapet fra forfatteren, som selv hadde vært en storrøyker i mange år, var enkelt å forstå. Det er lett å skjønne at boken ble en bestselger.

Laila Thorsen er kursleder i Allen Carrs røykesluttkurs i Oslo. Hun er fra Stavanger. Hun begynte å røyke allerede som 11-åring og pådrog seg bl.a. en alvorlig form for astma. Hun brukte likevel alle mulige unnskyldninger for å fortsette med å kvele seg selv langsomt, som hun så treffende beskriver sin røykeavhengighet. I hele 22 år var hun en storrøyker, og det var hennes dårlige helse, med kondisjon som ”en aldrende person”, slik hun uttrykker det, som etter hvert fikk henne til å innse alvorligheten i dette.

Hun fikk tak i ett eksemplar av boken Endelig ikke-røker av Allen Carr, som hun leste med interesse og innså at her måtte noe gjøres. Boken ble redningen for henne. Hun klarte selv å bli røykfri etter Allen Carrs ”easyway-metode”. Hun begynte å føle seg som et helt nytt menneske, fikk bedre kondisjon, ble kvitt flere helseplager, fikk bedre lukte- og smaksans, og humøret ble etter hvert drastisk endret til det bedre. Røyketrangen forsvant også sammen med den rastløsheten som preger alle røykere. Huset duftet bedre, og den vonde stanken i klærne hennes, som hun tidligere hadde tatt som en selvfølge, forsvant også, noe hennes datter satte pris på.

Laila hadde mestret en – for henne – helt livsviktig oppgave. Hun hadde klart å bli ikke-røyker ved å følge instruksjonene i boken.

Som lykkelig helbredet fra nikotinslaveriet etter 22 år følte hun imidlertid at dette var så stort at hun gjerne ville dele sine nyervervede kunnskaper med andre røykere; det var jo ikke så fryktelig vanskelig å slutte å røyke som hun hadde hørt andre røykere påstå. Hun hadde jo klart det, og hvorfor skulle ikke også andre klare dette, hvis de bare fikk kjennskap til denne røykesluttmetoden - Easyway, som var beskrevet i boken?

Laila var full av ny energi og pågangsmot og følte at dette var noe hun selv gjerne ville arbeide med. Hun var jo et levende eksempel på at denne metoden kunne virke, hvis alle regler og gode råd ble fulgt.

Hun tok derfor kontakt med Allen Carrs avdeling i Oslo og tilbød sin assistanse. Hun ble ansatt, og jeg kan bare understreke at hun er kommet på sin rette hylle. Allen Carr burde prise seg lykkelig over å ha fått henne inn i sine rekker. Selv sier Laila at hun føler seg veldig privilegert som kan jobbe med dette – å redde liv – hver dag.

Ettersom jeg hadde fått oppgitt Laila Thorsen som kontaktperson i Allen Carrs røykesluttkurs, sendte jeg en e-post til henne og luftet mulighetene for et intervju eller reportasje om dette opplegget. Hun sendte meg umiddelbart en hyggelig e-post, der hun fortalte litt om opplegget. Siden vi begge arbeider for samme sak, nemlig med å få folk til å slutte å røyke, ble jeg invitert til å komme til Oslo for å delta på et kurs. Dette skulle ikke koste meg noe.

JEG HAR VÆRT PÅ RØYKESLUTTKURS

Den 11. mai våknet jeg tidlig på hotellrommet i Oslo etter en god natts søvn. Jeg fikk frokosten unna i en fei og begav meg av sted til Munkedamsveien, der kurset skulle være. Jeg hadde beregnet god tid, fordi jeg var usikker på om jeg skulle rote meg bort underveis fra hotellet til kursstedet. Følgen var at jeg stod og ringte på dørklokken allerede en halv time før kursstart og ble sluppet inn i lokalet.

Kurslederen Laila Thorsen var travelt opptatt med de aller siste forberedelsene, men tok seg tid til å sette seg ned litt med meg og informere om hvordan vi skulle forholde oss for at jeg skulle gli mest mulig ubemerket inn i kursopplegget.

Siden jeg er ikke-røyker ville det virke påfallende hvis jeg var sammen med de andre røykende kursdeltakerne mens de hadde pauser. Under samlingen er det nemlig lov til å røyke i alle pauser, og som ikke-røyker ville jeg nok ha blitt noe malplassert sammen med bare røykere. Derfor foreslo Laila at hun skulle opplyse de andre om at jeg var der for å lære, noe som jo var helt riktig. Hun hoppet behendig over meg når det var gruppesamtaler, så jeg hadde selv en passiv, men observerende rolle der, noe jeg satte pris på. I alle pauser kunne jeg oppholde meg på kontoret til Laila.

RØYKESLUTTMETODEN EASYWAY

Ethvert bevisst menneske, som virkelig ønsker å bli røykfri, kan klare dette etter røykeslutt-opplegget i Easyway. Navnet Easyway indikerer en lett måte å bli kvitt nikotinen på.

Kan det virkelig stemme at man kan greie å komme ut av nikotinfella på en lett måte? Det høres nesten for godt ut til å kunne være sant. Likevel er det sant; det er alle glade ikke-røykere som har gjennomgått Easyway-kurset, eksempler på.

Må det ikke utrolig viljestyrke til for å greie å slutte å røyke? Kanskje tenker enkelte røykere eller snusere tilbake på tidligere forsøk på å slutte etter diverse viljestyrkemetoder og husker muligens flere mislykkede forsøk som ”løp ut i sanden”. For dem kan det være godt å vite at man trenger ingen viljestyrke for å slutte. Røykesluttmetoden passer godt for mennesker som kanskje tror de har liten viljestyrke.

Hvordan takler man plager som røykesavn og abstinenser? Etter Easyway-metoden oppstår ingen slike plager. Selv stor-røykere føler ingen slike plager, forutsatt at alle instrukser og råd i programmet blir fulgt.

Mange røykere har prøvd å kutte røyken etter nedtrappingsmetoden og har opplevd at dette ikke har fungert. De har bare blitt mer og mer desperate etter å få tent en røyk, etter å ha ”holdt seg i skinnet” i flere timer. På Easyway-kurset får man lære mer om hvorfor denne seigpiningsmetoden med nedtrapping (vanligvis) ikke fungerer.

I andre røykeavvenningsopplegg fremheves nedtrapping over en viss tid, der kursdeltakerne blir ”foret” med forskjellige slags substitutter som nikotintyggegummi, nesesprayer og røykeplaster i denne avvenningsperioden, som kan gå over flere uker.

Hvorfor er Easyway imot slike opplegg? Slike substitutter inneholder nikotin, og de vil derfor bare forlenge røykerens avhengighet. Dessuten har disse nikotinproduktene bivirkninger, som f.eks. irritasjoner i munnhulen, luft i magen m.m. De går heller ikke så godt sammen med mange forskjellige medisiner. Sunn fornuft sier også at så lenge en røyker blir tilført nikotin, vil organismen fortsette å hungre etter stoffet. Laila sammenligner dette med alkoholisme, der alkoholikeren deltar på et avvenningskurs og blir påtvunget alkohol for å slutte å drikke.

Easyway-metoden går ut på å slutte øyeblikkelig, etter å ha innstilt seg fysisk og mentalt på å slutte. Derfor inngår også positiv mental visualisering som en liten del av kursopplegget. Easyway benytter ingen triks, som f.eks. hypnose, men arbeider ut fra røykerens lyst til å bli kvitt sin avhengighet. Laila fastholder at Easyway-metoden fraråder alle former for substitutter.

Røykere har vært vant med å ha noe i munnen til stadighet, og denne ”trangen” kan kanskje være noe av grunnen til at mange som slutter å røyke, legger på seg. Man er kommet inn i en sirkel der man tror man må kompensere for fraværet av sigaretten i munnen ved å putte substitutter som f.eks. godteri inn i stedet. På kurset får deltakerne informasjon om denne fallgruven.

Frykten for å gi avkall på noe holder mange røykere fanget i nikotinfella i årevis. Mange blir forbauset over å oppdage at de slett ikke må gi avkall på noe, snarere tvert imot; når trangen til røyk forsvinner får man i stedet langt flere ”gevinster” enn man noen sinne kunne drømme om. Det var ganske vittig å være ”flue på veggen” og følge med da kursdeltakerne skulle nevne eksempler på hva de mente de måtte gi avkall på når de ble røykfri.

Kurslederen fikk også frem på en finurlig måte ”alle fordelene” ved å røyke, og latteren kom frem da hun drog frem flere eksempler på såkalte ”fordeler” ved å røyke. ”Dersom det virkelig hadde vært noen fordeler ved å røyke ville tobakksindustrien forlengst ha benyttet disse fordelene i sine markedsføringskampanjer”, presiserer Laila. Hun kom derimot inn på mange reelle fordeler ved å slutte å røyke.

Det ble også fokusert på sunn fornuft og logisk tankegang under det 6 timer lange kursopplegget. De aller fleste hadde på forhånd lest boken Endelig ikke-røyker av Allen Carr og visste litt om opplegget, men å få det presentert av en ekspert på området som Laila Thorsen, gjorde noe mentalt med deltakerne. Å begynne å forstå at det var de sjøl som måtte ta kontrollen over sin egen situasjon og ikke lenger la nikotinen styre livet, var ting som ble innprentet gradvis – på mange forskjellige måter – ettersom dagen skred frem.

Under den 6 timer lange kursdagen var der røykepauser flere ganger, og det ble servert kaffe og te. Deltakerne kunne sitte eller ligge tilbakelent i myke lenestoler. Noen tok av seg sko og krabbet sammen i behagelige stillinger. Det var et avstressende og interessant program, og det var tydelig at det fenget hos tilhørerne.

Mange hadde nok kommet dit med bange anelser. De fleste så imidlertid ut til å tø opp etter hvert som timene gikk. Alle så frem til å bli røykfri, noe de også gav uttrykk for. Alle fikk stille spørsmål og gi uttrykk for sine tanker omkring dette store spranget inn i en røykfri hverdag.

DEN SISTE SIGARETTEN

Så var den siste røykepausen over, og deltakerne fikk nå avgjøre om de ville kaste røykpakken i de store samlesekkene, som stod der nesten smekkfulle. Alle hadde imidlertid fått nok motivasjon til å gjøre det, og flere uttrykte at de var lettet og så frem til å leve resten av livet som ikke-røykere.